mandag 14. mars 2011

Inni meg

Inni meg
er det et univers
av universer
Og jeg håper
for min egen del
at ingen livsformer der
i noen som helst av dem
skulle finne på
å danne nasjoner
med grenser
og militær bevoktning
av ressurser de har fått for seg
at er deres egne
Jeg håper for livets del
at det inne i meg
aldri skal finne sted
noen industriell revolusjon
og at ingen livsformer der
skal skape seg en illusjon
om at våpen er noe man trenger
Om livet
som er inni meg
skulle skape seg falske hierarkier
og om noen som helst form for liv
skulle tro at jeg er noe annet
skulle preke om at jeg er noe annet
enn det jeg er –
da har det gått for langt
For jeg vet at jeg
som mine tankers vesen
er en del av den sykeste form for kreft
Den kreften, den samlede menneskeheten
som mener målet helliger middelet
men som i all sin dumhet ikke har noe mål
Den mest forferdelige pesten
som formerer seg, sprer seg og dreper seg selv
uten å kjenne til livet
Om det inne i meg
skulle finnes noe slikt
så vær så snill, kjære doktor
gi meg behandling
gi meg cellegift

10 kommentarer:

  1. du har skapt en ny sjanger (så vid meg bekjennt hvertfall): essay-lyrikk.

    stappfull av gode linjer og settninger som kan sitteres. linjer som: "Jeg håper for livets del at det inne i meg aldri skal finne sted noen industriell revolusjon" og: "menneskeheten som mener målet helliger middelet men som i all sin dumhet ikke har noe mål"

    ekstremt imponerende!

    SvarSlett
  2. Takk Kolbjørn, for innmari fin kommentar.
    Sjangerbevisstheten min er lik null, men jeg så jo nå at iallefall de to linjene klarte seg veldig fint på egenhånd :)

    SvarSlett
  3. goodshit, mannen!

    SvarSlett
  4. Takk Michael! Og litt enig der – dette er goodshit.

    SvarSlett
  5. Reint subjektivt syns jeg det blir for mange ord til å virkelig greie å like det som et dikt (merk at dette kommer fra en ivrig haikuleser), men jeg er veldig enig med Kolbjørn i at det er essay-lyrikk, altså! Jeg liker slutten, og at du tar opp igjen det med kreft.

    SvarSlett
  6. Takk Nattfall. Jeg har forøvrig også et håp om at folk begynner å lese ting uten å plassere det i båser og gi det sjangermerkelapper. Det er det det er, og om man vil sammenligne det med det som kalles dikt eller det som kalles essay eller det som kalles lyrikk eller det som kalles litteratur, så skal man få lov til å gjøre det. Men det er jo bare bokstaver alt sammen. Jeg syns for eksempel det er for få punktumer og kommaer til å like det som et blogginnlegg eller en kronikk, men jeg liker det som det det er.

    SvarSlett
  7. Gi blanke i sjangermerkelapper - du kan dine sjangre, og dermed kan du også bryte dem. For øvrig kan jeg ramse opp bøttevis med anerkjente lyrikere som er minst like ordrike. Uansett har dette god flyt og fine formuleringer. Liker.

    SvarSlett
  8. Godt å høre, Hanne :) Takker.

    SvarSlett
  9. "Den mest forferdelige pesten
    som formerer seg, sprer seg og dreper seg selv
    uten å kjenne til livet

    Om det inne i meg
    skulle finnes noe slikt
    så vær så snill, kjære doktor
    gi meg behandling
    gi meg cellegift"

    utrolig kult, alt sammen egentlig.

    SvarSlett
  10. Utrolig bra, inspirerende!

    SvarSlett