fredag 18. februar 2011

Sigurd og Pepe og Jonas og gode vibber på taket


Nå har det blitt sommer i Xalapa. Iallefall etter vår nordiske målestokk.


Derfor har vi tilbrakt de to siste dagene på taket, Sigurd og jeg, i et forsøk på å slikke litt sol (det var ikke så jævlig vanskelig) sammen med våre kjære små grønne venner og for å få utløp for kreativ rastløshet som samlet seg opp under regnværsperioden og vinterværet vi ble utsatt for. Det varte lenge. Og i etterkant kan jeg ta meg den frihet å kalle det deprimerende. Folk i Bergen og folk som har møtt folk fra Bergen skjønner hva jeg mener.


Men nå er det imidlertid så deilig her at jeg plutselig gidder å blogge, og når jeg gjør det så kan jeg like gjerne dele det som skjedde på taket med dere.

I en av de interessante samtalene våre dukket for eksempel temaet limerick opp. Også dukket dette opp:


En kjekkas fra selveste Blystadlia
tok farvel med snøen og slalåmskia
og reiste til Mexico;
han måtte jo gjøre no'
annet enn å sløse bort tida



Også har vi ganske fin utsikt oppå her.




Ut mot den lokale avenyen også, ja.

Og når til og med et bilde av klesvasken til Sigurd (og naboens i bakgrunn) ser så deilig og eksotisk ut, så kan det vel ikke ta lang tid før dere kommer etter... Eller?

søndag 6. februar 2011

Morgenstemning


Stor poesi av Jonas Vårum Olafsen, delt med alle andre rare mennesker her på bloggen hans:
Morgenstemning








Midt i gullrekka våkna jeg
En fredag litt før ni
våkna jeg opp
Og jeg brukte noen minutter
på å orientere meg
etter alle tiders
merkeligste drøm
Den var så rar den drømmen
at verden så annerledes ut
etter den
Og verden slik den var i går
den klarer jeg ikke
forestille meg hvordan var

tirsdag 1. februar 2011

facebookforvirring

All right. La oss klargjøre et par ting.

Petter Tjokstad, min gode venn og litterære sønn, har fått seg facebookprofil. I den forbindelse har jeg fått tilbakemeldinger om folk innpå der som har latt seg villede av at han har brukt min e-postadresse for å opprette profilen sin, og som ser sitt snitt til å prøve å kommunisere med meg, Jonas.

Det er faktisk ganske kjedelig og forstyrrende for Petter, som jo gjør så godt han kan på de sosiale mediene facebook og twitter. Og ja, det er i min regi, og nei, jeg har ikke papirer på at jeg er gal eller har noen sinnslidelse eller slikt. Det hele grunner nemlig i min teori om at i en verden av datakoder, slik internett ifølge mine kilder er, så er det ikke nødvendig å være en fysisk skapning av kjøtt og blod i den samme gamle vanlige verden for å kunne være og leve som et menneske. Internett er merkelig, og det har jeg og Petter sett vårt snitt til å utnytte.



Så man kan jo si at jeg har skapt et liv, og at jeg stadig skaper mer liv med mine litterære tastetrykk i ny og ne. Og i mellomtida – mens dere venter på boka – vær greie mot Petter, da dere. Han er så innmari spent på hvordan det er å orientere seg i denne verden uten å bli forvirret av folk som tror at jeg har krøpet til korset og solgt sjela mi til facebook og ikke kan vente med å spørre hvordan det går i Mexico. For akkurat dere er kanskje dette bad news, men jeg kan jo nevne at det går an å bruke andre verktøy om du vil kommunisere med meg. E-post er jo et godt alternativ, så lenge du sender den til jonas.olafsen@gmail.com.