Sigurd og Pepe og Jonas og gode vibber på taket

Nå har det blitt sommer i Xalapa. Iallefall etter vår nordiske målestokk.

Derfor har vi tilbrakt de to siste dagene på taket, Sigurd og jeg, i et forsøk på å slikke litt sol (det var ikke så jævlig vanskelig) sammen med våre kjære små grønne venner og for å få utløp for kreativ rastløshet som samlet seg opp under regnværsperioden og vinterværet vi ble utsatt for. Det varte lenge. Og i etterkant kan jeg ta meg den frihet å kalle det deprimerende. Folk i Bergen og folk som har møtt folk fra Bergen skjønner hva jeg mener.

Men nå er det imidlertid så deilig her at jeg plutselig gidder å blogge, og når jeg gjør det så kan jeg like gjerne dele det som skjedde på taket med dere.

I en av de interessante samtalene våre dukket for eksempel temaet limerick opp. Også dukket dette opp:

En kjekkas fra selveste Blystadlia
tok farvel med snøen og slalåmskia
og reiste til Mexico;
han måtte jo gjøre no'
annet enn å sløse bort tida

Også har vi ganske fin utsikt oppå her.

Ut mot den lokale avenyen også, ja.

 

Og når til og med et bilde av klesvasken til Sigurd (og naboens i bakgrunn) ser så deilig og eksotisk ut, så kan det vel ikke ta lang tid før dere kommer etter... Eller?