14 mennesker døde da de skøyt på hverandre i byen vi bor i i forrige uke. Det betyr at til og med den tidligere så fredelige byen Xalapa får kjenne konsekvensene av den ville kriminaliteten som først og fremst rammer de nordlige statene, og som har blitt omtalt i norske medier en god stund allerede.
Det som imidlertid er betryggende for vår del, er at de som rammes i særdeles utagerende og voldelige konfrontasjoner enten er politimenn, soldater eller bevæpnede kriminelle. Et par spontane norske bohemer er ikke mer utsatt for farer her enn de er i en moderne rulletrapp i en norsk forretning.
Så derfor dro vi en tur til den botaniske hagen i går – et helt fantastisk sted som vi har vært før, men ikke introdusert for vår venn 690-pesosverdt kompaktdigitalkamera – for å ta noen bilder i det fine været.
Og det var dritvarmt. Yr.no sier 24 grader, men jeg er overbevist om at det må ha vært 35, om ikke 36 grader utendørs. Og det er ganske deilig i januar. For når det blir så varmt at det er helt ubehagelig, og du kveles nesten der du sitter kun i t-skjorte og lette benklær, så lindrer det på hetesmerten å vite at det befinner seg en masse mennesker i Norge for tiden som sliter med minusgrader og slaps og forpesta snø, og... alt det andre som kommer med vinteren. Og det er jo faktisk midt på vinteren her også.
Sånn slår det meg plutselig hvor bra vi har det. På en måte likt det som slår meg når vi trår inn i en av denne byens mange farmacias (apoteker) og ser på vareutvalget deres. På et norsk apotek, slår det oss, ville det ikke vært litt rart om folk hadde kjøpt røyk og godteri og whisky og tequila? Og jo, vi tror det. Det ville vært rart. Men apotekene her er noe for seg selv. En hel rekke av dem har åpenbart også stor tro på den velkjente markedsføringsteknikken "store høyttalere ut mot gaten". Men jeg skal ikke si at den ikke virker.
Og så må jeg få friste med et par fine bilder av nabolaget vårt til slutt.
For hvert eneste innlegg jeg leser på bloggen din, får jeg mer og mer lyst til å færra til Mexico. Litt avskrekkende med skuddvekslinga, men så sier jeg til meg sjøl at hallo, jeg har jo vært på Cuba. Det skal nok gå. Jækla sjarmerende gater. Jeg mener det.
SvarSlett