Inni meg

Inni meg
er det et univers
av universer

Og jeg håper
for min egen del
at ingen livsformer der
i noen som helst av dem
skulle finne på
å danne nasjoner
med grenser
og militær bevoktning
av ressurser de har fått for seg
at er deres egne

Jeg håper for livets del
at det inne i meg
aldri skal finne sted
noen industriell revolusjon
og at ingen livsformer der
skal skape seg en illusjon
om at våpen er noe man trenger

Om livet
som er inni meg
skulle skape seg falske hierarkier
og om noen som helst form for liv
skulle tro at jeg er noe annet
skulle preke om at jeg er noe annet
enn det jeg er –
da har det gått for langt

For jeg vet at jeg
som mine tankers vesen
er en del av den sykeste form for kreft

Den kreften, den samlede menneskeheten
som mener målet helliger middelet
men som i all sin dumhet ikke har noe mål

Den mest forferdelige pesten
som formerer seg, sprer seg og dreper seg selv
uten å kjenne til livet

Om det inne i meg
skulle finnes noe slikt
så vær så snill, kjære doktor
gi meg behandling
gi meg cellegift

Sigurd og Pepe og Jonas og gode vibber på taket

Nå har det blitt sommer i Xalapa. Iallefall etter vår nordiske målestokk.

Derfor har vi tilbrakt de to siste dagene på taket, Sigurd og jeg, i et forsøk på å slikke litt sol (det var ikke så jævlig vanskelig) sammen med våre kjære små grønne venner og for å få utløp for kreativ rastløshet som samlet seg opp under regnværsperioden og vinterværet vi ble utsatt for. Det varte lenge. Og i etterkant kan jeg ta meg den frihet å kalle det deprimerende. Folk i Bergen og folk som har møtt folk fra Bergen skjønner hva jeg mener.

Men nå er det imidlertid så deilig her at jeg plutselig gidder å blogge, og når jeg gjør det så kan jeg like gjerne dele det som skjedde på taket med dere.

I en av de interessante samtalene våre dukket for eksempel temaet limerick opp. Også dukket dette opp:

En kjekkas fra selveste Blystadlia
tok farvel med snøen og slalåmskia
og reiste til Mexico;
han måtte jo gjøre no'
annet enn å sløse bort tida

Også har vi ganske fin utsikt oppå her.

Ut mot den lokale avenyen også, ja.

 

Og når til og med et bilde av klesvasken til Sigurd (og naboens i bakgrunn) ser så deilig og eksotisk ut, så kan det vel ikke ta lang tid før dere kommer etter... Eller?

facebookforvirring

All right. La oss klargjøre et par ting.

Petter Tjokstad, min gode venn og litterære sønn, har fått seg facebookprofil. I den forbindelse har jeg fått tilbakemeldinger om folk innpå der som har latt seg villede av at han har brukt min e-postadresse for å opprette profilen sin, og som ser sitt snitt til å prøve å kommunisere med meg, Jonas.

Det er faktisk ganske kjedelig og forstyrrende for Petter, som jo gjør så godt han kan på de sosiale mediene facebook og twitter. Og ja, det er i min regi, og nei, jeg har ikke papirer på at jeg er gal eller har noen sinnslidelse eller slikt. Det hele grunner nemlig i min teori om at i en verden av datakoder, slik internett ifølge mine kilder er, så er det ikke nødvendig å være en fysisk skapning av kjøtt og blod i den samme gamle vanlige verden for å kunne være og leve som et menneske. Internett er merkelig, og det har jeg og Petter sett vårt snitt til å utnytte.

Så man kan jo si at jeg har skapt et liv, og at jeg stadig skaper mer liv med mine litterære tastetrykk i ny og ne. Og i mellomtida – mens dere venter på boka – vær greie mot Petter, da dere. Han er så innmari spent på hvordan det er å orientere seg i denne verden uten å bli forvirret av folk som tror at jeg har krøpet til korset og solgt sjela mi til facebook og ikke kan vente med å spørre hvordan det går i Mexico. For akkurat dere er kanskje dette bad news, men jeg kan jo nevne at det går an å bruke andre verktøy om du vil kommunisere med meg. E-post er jo et godt alternativ, så lenge du sender den til jonas.olafsen@gmail.com.

En liste over alt jeg har tenkt til å gjøre i 2011!!

Det jeg føler for.




(Ja, jeg har lest andre sine blogger her nede. Og ja, jeg har latt meg inspirere.)

Kvasipessimistisk juledikt

Å jul
med din glede
med ditt mas
og med min vrede
rundt og angående
og på grunn av
dagens samfunns
tendens
til innkjøpsorgie




















Snø er greit
og desember er fint
mørkt, greit nok
og kaldt til tider
så jula, den varmer
for folk som lider

Og det er jo koselig
med feiring og sånt
jeg syns virkelig det
og jeg forstår
hvorfor folk
feirer jul

Den religiøse julefeiringa
den er jeg
ikke inneforstått med

Jeg har feiret solsnu
på julekveld
og fått mange gaver
adressert til meg selv
hovedsaklig søppel
og uinteressante greier

Jeg har feiret solsnu
i katolske Polen
I kirka rundt midnatt
med en prest
på talerstolen
som sang
masse greier
på latin
(det er helt sant)

Og i år
er det jul
nok en gang
juletrær
og julepynt
og juledritt
og mas og sang


















Det er bare snøen
som mangler
her i Mexico

Follow my blog with bloglovin